GLOBAL COVERAGE – Norwegian – Norsk
GLOBAL DEKNING: NREs grunnlegger og petisjon i sentrum av en eksklusiv artikkel i Daily Mail
Hvis jeg bodde i Europa, ville livsstilen min vært akseptabel … men Australia er for konservativt, og jeg kan ikke være naken der jeg ønsker. Her er hvorfor det bør endres | Daily Mail Online
Daily Mail-artikkelen inneholdt bare utdrag av mine svar. For klarhet og åpenhet publiserer jeg her mitt fullstendige skriftlige intervju. På denne måten kan leserne se hele konteksten av det jeg delte, uredigert.
I tråd med NREs politikk og vår tro på åpenhet finner du nedenfor hele intervju-transkripsjonen:
Svar på intervjuet
1. Kan du fortelle meg om deg selv – navn, alder, hvilken del av Australia du bor i, hva du jobber med til daglig, og hvor lenge du har vært aktiv i nudist-/naturistmiljøet?
Mitt navn er Vincent Marty, jeg er 57 år gammel, og jeg har kalt Australia mitt hjem siden 1996. Jeg ble født i det sørvestlige Frankrike, bodde i England og Hongkong, og slo meg til slutt ned her permanent.
Yrkesmessig har jeg hatt to lange karrierer. I over to tiår jobbet jeg i hotell- og restaurantbransjen, begynte som lærlingkokk og endte opp med å administrere millionbedrifter. Deretter gikk jeg over til sikkerhetsbransjen, hvor jeg nå har brukt 25 år som konsulent, lisensiert operatør og bedriftsleder. Jeg har også en Defence Broker-lisens, en av bare 18 enheter i Australia med den autorisasjonen. Av eget valg fokuserer jeg utelukkende på ikke-dødelige teknologier, fordi jeg tror på å skape sikkerhet uten å bidra til skade.
I dag balanserer jeg rengjøringsbedriften min, sikkerhetsrådgivning og det jeg ser på som mitt virkelige livsverk: å bygge Naturism Resurgence (NaturismRE), dens åndelige gren Naturis Sancta, og å forberede Aussies Power (DemokrAi), en ny politisk visjon jeg planlegger å lansere i 2026.
Min naturistreise går tilbake til da jeg var 12 år gammel på landsbygda i Frankrike. Somrene betydde elver, jorder og skoger, der det å være uten klær føltes naturlig og frigjørende. Senere besøkte jeg naturistlandsbyer som “Ma hang” nær byen Léon og Cap d’Agde, hvor titusenvis lever nakne hver sommer. Det viste meg at naturisme ikke var noe marginalt … det var kulturelt, sunt og normalt. Siden da har naturismen vært en rød tråd gjennom hele livet mitt, fra Europa til Hongkong og videre til Australia.
2. Kan du beskrive følelsen av å være naken i naturen?
For meg er nakenvandring både frihet og helse. Jeg går regelmessig 20 til 35 kilometer per dag, ofte med en ryggsekk på 17–25 kilo, avhengig av hvor avsides jeg drar. Å være naken i harmoni med naturen er min helsetid. Selv om det neppe kurerer alvorlige sykdommer, gir det meg den mosjonen jeg trenger fordi jeg er overvektig, og disse regelmessige turene hjelper meg å holde vekten under kontroll. De styrker også immunforsvaret mitt, hjelper kroppen min å produsere vitamin D, og, som jeg har sagt tidligere, tilbakestiller de min mentale tilstand og skjerper konsentrasjonen min.
På stien føles det som en gående meditasjon. Jeg er oppmerksom på alt: rytmen i stegene mine, solens varme, den kjølige brisen, fuglesangen, summingen fra fluer og bier, til og med lyden av en bekk i det fjerne. Alt føles forsterket, men smelter likevel inn i bakgrunnen. I den tilstanden føler jeg verken smerte eller tretthet. Tankene mine blir klare, og ofte dukker løsninger på utfordringer opp uten at jeg tvinger dem frem.
Når jeg stopper, tar av sko og sokker og går barbeint, føler jeg meg fullstendig som en del av naturen. Det er en ydmyk opplevelse, fordi man innser at vi bare er her et kort øyeblikk, men likevel gjør vi livet så komplisert når det finnes en enklere måte. Nakenvandring gir meg fred, helse og klarhet.
3. Hvilke steder er populære i Australia?
Australia har en blanding av offisielt utpekte clothing-optional-strender, uoffisielle naturiststeder og et nettverk av klubber og retreats.
Lovlige naturiststrender i New South Wales inkluderer:
Lady Bay Beach (Watsons Bay) – utpekt siden 1976.
Cobblers Beach (Mosman, Sydney Harbour).
Obelisk Beach (Mosman, Sydney Harbour).
Armands Beach (nær Bermagui).
Birdie Beach (Lake Munmorah).
Samurai Beach (Port Stephens).
Werrong Beach (Royal National Park, nå stengt på grunn av ustabile klipper).
Uoffisielle naturiststeder brukes også mye: Little Congwong Beach (La Perouse), Shelly Beach (Forster), Myrtle Beach, Little Diggers Beach (Coffs Harbour), Jibbon og Little Jibbon Beaches (Royal National Park), Ocean Beach og Kings Beach, samt Little Pebble Beach (Halliday’s Point). Disse stedene opererer i en juridisk gråsone og tolereres av noen, men er alltid utsatt for politihåndhevelse eller klager.
Dessverre har noen ikoniske steder gått tapt, som North Belongil Beach i Byron Bay som mistet sin lovlige status i 2024, til tross for underskriftskampanjer og protester. Miners Beach i Port Macquarie er ikke lenger naturiststrand. Og River Island Nature Retreat sør for Sydney, en gang en favoritt blant mange naturister, er solgt og tillater ikke lenger nakenhet.
I tillegg til strendene har Australia et nettverk av naturistklubber og private retreats. Tradisjonelt har disse vært ryggraden i organisert naturisme, men de fleste begrenser medlemskap til par eller familier. Veldig få ønsker single åpent velkommen, og derfor velger mange australiere å praktisere naturisme uavhengig – på strender, på turer eller ved private sammenkomster i stedet for i klubber.
Så selv om naturismen er levende og vel, er bildet ujevnt … en håndfull lovlige strender, mange uoffisielle gråsoner, synkende anerkjennelse i noen regioner, og klubber som ikke alltid reflekterer mangfoldet av naturister i dag.
4. Hvor skulle du ønske at nakenhet var mer akseptert?
Jeg skulle ønske at nakenhet ble akseptert på flere strender i populære områder og på alle andre strender, i busklandet, langs elvebredder, i deler av nasjonalparker og til og med i deler av byhavner og parker, slik at folk i byene også har et trygt sted å praktisere – slik som i Frankrike i Parc de Vincennes i Paris.
Frankrike, Spania og Tyskland anerkjente alle naturismen lovlig for nesten et århundre siden, og i dag tillater de clothing-optional-bruk i mange offentlige rom, inkludert stier og elvebredder. Tyskland har til og med offisielle FKK-vandringsruter. Australia har landskapene og klimaet til å gjøre det samme, men i stedet behandler vi uskyldig nakenhet som uanstendighet.
Det er viktig å understreke at dette ikke handler om å påtvinge noen nakenhet. Det handler om å gi dem som ønsker å praktisere ikke-seksuell nakenhet for helse og velvære den lovlige retten til å gjøre det uten frykt for bøter eller stigma.
5. Bør det avsettes områder for nudister/naturister i Australia som nudiststrendene i Europa? Hvis ja, hvor?
Ja. Hvis vi kan avsette områder for hundeparker, fiske og sykkelveier, kan vi også avsette områder for naturister. Akkurat nå krymper naturistområdene – Werrong er borte, River Island er borte, Alexandria Bay er borte, North Belongil har mistet sin lovlige status. Uten handling blir fellesskapet nødt til å stole på uoffisielle områder som stadig er i fare.
Løsningen er enkel: kommuner og parkmyndigheter bør utpeke clothing-optional-strender, deler av nasjonalparker og stier i bushen. De har allerede rett til å gjøre det under Section 633 i NSW Local Government Act. Klar skilting gir forutsigbarhet for alle – naturister kan nyte seg selv lovlig, og andre vet nøyaktig hva de kan forvente.
Europa viste veien for nesten et århundre siden. Australia har muligheten til ikke bare å ta igjen, men å lede, hvis det velger det.
6. Er det en grunn til at australiere kan være motvillige til å akseptere nakenhet?
Australiere elsker strendene og friluftslivet sitt, men kulturelt er vi fortsatt konservative. Mange mennesker forveksler nakenhet med sex, når naturisme i virkeligheten handler om helse, respekt og frihet.
I mer enn 45 år med naken fottur har jeg blitt “oppdaget” noen ganger. Folk stopper alltid, og det første de spør om er: “Er du ok?” fordi de ikke vet hva de skal si. Deretter, når jeg forklarer livsstilen min, smiler de, prater, eller innrømmer til og med at de selv har prøvd å bade nakne. Jeg har aldri opplevd en negativ reaksjon. Faktisk var det bare én gang et møte gikk lenger – turparet jeg møtte bestemte seg for å kle av seg, bade nakne sammen med meg, og deretter gå tilbake nakne sammen.
Samtidig er en hel ny generasjon ivrig etter å kle av seg, og de gjør det gjennom bevegelser som Get Naked Australia. Brendan Jones, som leder dette fellesskapet, gjør en fantastisk jobb med å organisere arrangementer som tiltaler unge og viser at kroppsfrihet er sosialt, morsomt og positivt.
Den virkelige barrieren er utdaterte lover og stigma. Men de kan endres gjennom utdanning og anerkjennelse, og det er det jeg jobber med gjennom NaturismRE: fra etableringen av de 11 nivåene av naturisme (for å fremme inkludering og vise at naturisme handler om helse, ikke bare nakenhet … nakenhet er bare en del av det, hvis man velger det), til å utarbeide industristandarder og til “Public Decency and Nudity Clarification Bill 2025”. På toppen av det har vi skrevet Naturist Integrity & Cultural Protection Act (NICP Act) – det kraftigste og mest omfattende lovforslaget som noen gang er foreslått, ikke bare for å anerkjenne og beskytte naturistlivsstilen, men også for å beskytte selve ordene: nudism, naturism, clothing-optional. Uten den beskyttelsen risikerer vi misbruk, slik som i Brasil, der en organisasjon hevdet at de eier ordet “naturism” og at bare deres medlemmer kunne bruke det.
For meg handler ikke naturisme om sjokk eller opprør. Det handler om frihet, likhet, respekt og gjenforening med naturen. De samme verdiene styrer også mitt profesjonelle liv: Jeg har en Defence Broker-lisens, en av bare 18 i landet, og jeg har valgt å bare arbeide med ikke-dødelige teknologier. Akkurat som jeg tror at sikkerhet ikke trenger å bety vold, tror jeg at naturisme ikke trenger å bety uanstendighet.
Naturisme klarner sinnet, styrker kroppen og minner oss om vår felles menneskelighet. Australia har alt som trengs for å bli en verdensleder innen naturisme – hvis vi bare gir det plass til å puste.
🌍 Neste steg: NICP-loven
Mediedekning er bare begynnelsen. Det som virkelig betyr noe er varig juridisk anerkjennelse og beskyttelse av naturisme over hele verden.
Derfor har NaturismRE utarbeidet Naturist Integrity & Cultural Protection Act (NICP Act) – det mest ambisiøse lovforslaget som noen gang er laget for naturismen.
Hva gjør NICP-loven?
Anerkjenner naturisme som en kulturell og livsstilspraksis med dype sosiale, helsemessige og økologiske fordeler.
Beskytter ordene “naturism”, “nudism” og “clothing-optional” mot misbruk eller kommersiell tilegnelse, og sikrer at de tilhører fellesskapet – ikke en enkelt organisasjon.
Skiller klart mellom ikke-seksuell naturisme og uanstendig oppførsel, og gir juridisk sikkerhet til både naturister og myndigheter.
Oppmuntrer myndigheter til å utpeke clothing-optional-soner i parker, på strender, stier og i urbane områder, slik som det allerede finnes i Frankrike, Spania og Tyskland.
Fremmer likhet og inkludering ved å bekrefte at naturisme er en legitim, beskyttet livsstil i tråd med menneskerettighetsprinsipper.
Hvorfor det er viktig
Uten denne beskyttelsen vil naturistområder fortsette å krympe, fellesskap vil bli værende i juridiske gråsoner, og hele bevegelser risikerer å bli marginalisert eller til og med få sine begreper overtatt av private grupper. NICP-loven sikrer at naturismen blir anerkjent som en kulturarv som skal bevares, ikke undertrykkes.
Hvordan du kan hjelpe
Les og del utkastet til NICP-loven → [sett inn lenke til full tekst eller sammendrag på NRE-nettstedet]
Støtt petisjonen → Hver signatur bygger momentum for anerkjennelse.
Bli medlem av NRE → Tallstyrken gir oss kraften til å presse regjeringer over hele verden til å vedta denne rammen.
📌 Les artikkelen: www.dailymail.co.uk/news/article-15109401/Vincent-Marty-naturist-Australia.html
📌 Hele intervjuet & dekning: www.naturismre.com/global-coverage
👉 Signer & del petisjonen: https://chng.it/9PsNgjnZc5
